I en krok, i et bryggeri, i en by vest i et lite land, langt opp mot nord på kloden, står det en innfløkt maskin. Deler snurrer rundt, det kommer lyder av typen kssssrha, pssssssst og liiiiiiiiiiiih. Noe går inn i den ene enden, noe kommer til på midten, og noe annet kommer ut i andre enden. De som jobber i lokalet er rett og slett lit skeptisk til hele greiene. Derfor har sjefen bestemt at det er på tide å få tak i en egen maskintemmer, og den skjeggete gjengen som kaller seg bryggere og selgere er vel fornøyd med det. De innbiller seg visstnok at de da skal få bedre tid til å øve på bass, banjo og bongo-trommer.

En som søker jobben som  maskintemmer bør helst ha temmet en og annen magisk elektromekanisk maskin før, eller i alle fall kost litt med en som allerede er temmet. Den rette personen vil få ansvar for at kssssrha ikke blir skssssraaah, pssssssst ikke blir ptptpst og liiiiiiiiiiiih ikke blir klikk. Selvsagt hører det med å passe på at de rette tingene går inn og kommer ut. For å gjøre ansvar og fallhøyde stor nok, vil ansvar for alt som går inn i maskin og det som kommer ut også tilfalle maskintemmeren.

En typisk arbeidsdag blir da: Vekke maskinen, gi maskinen både tørrfor og drikke, behandle det som så kommer ut av maskinen, pakke ned det som kommer ut, vaske etter servering og vaske annet som maskinen måtte ha skitnet til. Fritid kan forekomme.

Dette kunne nok vært skrevet på en annen måte, og det har noen andre gjort her.

The post Jobb: Maskintemmer er ønsket appeared first on Ølportalen.

Kommende helg, 13.- og 14.mars, arrangerer den nyetablerte Førde og Omland Ølklubb sin første minifestival for godt øl. Det blir både ølkveld med Gahr og egen damekveld. Klubben er lokallag av Norbrygg og har som mål å skape arrangment, kurs, konkurranser og sosiale aktiviteter som handler om godt øl.

Bryggekurs og ølkvelder

-Vi har alt fungert som klubb ett lite år og har hatt spennende ølkvelder med besøk fra både Kinn, Ægir og Nøgne Ø. Vi har vert på bryggekurs hos Espen Lothe i Kinn Bryggeri, og vi har arrangert smakekvelder for de som lager sitt eget øl i Førde, forteller Stian Sjursen Takle, som er leder i klubben.

Årsmøte og Ølkveld med Gahr

Nå lager de altså sin egen minifestival for godt øl. Festivalen starter fredag med årsmøte i klubben på Scandic Sunnfjord Hotell. Deretter kommer en av nestorene innen hjemmebrygging her i landet, Gahr Smith-Gahrsen, på besøk. Han skal fortelle hemmeligheten bak å lykkes med sitt eget øl, men selvfølgelig også om sin egen historie og hvordan han nå er med på å bygge opp 7 Fjell i Bergen. Kvelden blir kombinert med smaking av både øl og passende tapas fra kjøkkenet.

Smakekveld for damer

På lørdag er det damenes kveld i Førde. Da arrangerer ølklubben en egen smakekveld der damene blir guidet gjennom syv ulike øltyper, sammen med tilpasset mat. Maten kommer fra den annerkjente kokken Christen Eide, og er spesialsydd til akkurat denne kvelden. Flere av rettene har også øl som ingrediens. Det er ølkelner Geir Holmen fra Balsnes Gardshotell på Nordfjordeid som skal lede damene gjennom et hav av spennende smaker, samt gi dem innføring i hvordan smake på øl, hvordan sette øl til mat og hvordan en kan lage sitt eget øl i eget hjem. Dette arrangementet blir gjennomført med støtte fra Norbrygg.

Bryggekurs for damer i april

Den nye ølklubben har flere planer utover våren. Allerede 11. april arrangerer de ett nytt arrangement for damene. Da blir det nemlig bryggekurs for damer med Unni Irmelin Kvam fra Smak Selv. Her har de nå åpnet for påmelding.

- Vi er veldig spente på mottakelsen på dette tilbudet, men tror at dette kurset kommer til å bli en opplevelse for de damene som blir med. Unni er jo kanskje Norges beste kvinnelige hjemmebrygger. Det er fantastisk at hun kommer til Førde for å holde kurs, sier Stian Sjursen Takle. Samme kveld arrangerer Unni mat og ølkveld på restauranten Pikant i Førde. Seinere i vår blir det også usmak-kurs i Førde. Klubben jobber også med planer om et eget fylkesmesterskap i september.

The post Minifestival for godt øl i Førde appeared first on Ølportalen.

I den stadig økende norske bryggerifaunaen blir flere og flere av de nystartede bryggeriene opptatt av at også designet og den visuelle profilen, i tillegg til innholdet på flaskene, betyr en hel del for at vi kundene plukker ut nettopp deres øl når vi står og velger oss noe godt fra pol- og dagligvarehyllene.

For Færder Mikrobryggeri fra Tønsberg, 7 Fjell fra Bergen og Mack fra Tromsø har designet nå også gitt en pris de kan sette på æresplass i bryggeriet sitt.

7 Fjell hentet hjem den gjeve prisen for visuell identitet, mens Færder og Mack vant pris for emballasjedesign.

Skandinavisk designspråk

7 Fjell fra Bergen har valgt et design med et minimalistisk og stramt skandinavisk designspråk for å differensiere seg fra andre norske og utenlandske håndverksbryggerier.

– Vi har forsøkt, helt fra oppstarten, å fokusere på kvalitet i alle ledd. For oss er det selvsagt ølet som står i fokus, men vi mener også at hele opplevelsen skal være unik. Slik det er i dag, så har håndverksøl ca 3% markedsandel. Dette er folk som oss, som er interessert i smaksopplevelser og teknisk kvalitet på ølet vi produserer. De resterende 97% er gjerne folk som ikke har den samme kjennskapen og tilknytningen til ølet vi lager, og som trenger et ytterligere incentiv til å velge akkurat vårt øl fra hyllene, forteller Jens Eikeset i 7 Fjell.

Også Færder mikrobryggeri fra Tønsberg mener de har et design med elementer av skandinavisk minimalisme.

– Vi tror designet innehar en del skandinavisk minimalisme, som kan fungere ute i verden, forteller bryggerimester Mathias Krüger. Selv om de ikke har konkrete planer om internasjonal lansering foreløpig mener han også at en Æ i navnet kan hjelpe, og peker på at Norge fortsatt er på en bølge der skandinavisk mat og matkultur er i vinden.

I motsetning til Færder er 7 Fjell allerede i dialog med en rekke importører i flere land for å sondere terrenget, men vil gjerne være helt trygge på at de har funnet de riktige samarbeidspartnerne før de kjører i gang.

– Tilbakemeldingene vi har fått fra folk som er gode på både design og merkevarebygging er at dette vil være et friskt pust i de fleste ølhyller, og at det visuelle uttrykket har et klart internasjonalt potensiale, forklarer Eikeset.

Han sier også at de har fått flere henvendelser fra folk på hvem de bruker på design og visuell identitet.

Også Færder har fått nesten utelukkende positive tilbakemeldinger fra folket, så det er ikke bare designmiljøet i Norge som setter pris på et visuelt tiltalende uttrykk.

Ølet er viktigst

Selv om både 7 Fjell og Færder har lagt mye penger og energi i utvikling av designet sitt, er begge bryggeriene klare på at det er ølet som er viktigst, naturlig nok.

– Jeg tror at designet vil være vesentlig for å bli valgt ned fra hyllen første gang, spesielt når det gjelder litt mindre erfarne øldrikkere. Andre gang ølet plukkes ned fra hyllen, så er det ikke designet som skal gjøre det, men smaken, sier Eikeset entusiastisk.

– Tror dere noen velger et øl fra 7 Fjell eller Færder foran et øl fra et mer kjent bryggeri på grunn av designet?

– Som nevnt så er det ølet som spiller den absolutte hovedrollen for oss, men vi er også opptatt av å skape en helhetlig og god profil. Hvis det er noen som velger vårt øl fremfor andre på grunnlag av designet, så har vi definitivt gjort noe riktig, men dette er nok mest sannsynlig noe som skjer oftest med «ferske» håndverksøldrikkere.

Mathias Krüger i Færder sier noe av de samme.

– Selv om vi i Færder er mest opptatt av innholdet, er det avgjørende å bli sett dersom noen i det hele tatt skal smake på ølet. Vi vet at hyllene med øl er voksende, og vi ønsket å skape noe som fanget øyet. Dersom designet kan bidra til at de velger en flaske fra Færder Mikrobryggeri, og deretter blir fornøyd med innholdet, er vi glade for det, sier bryggerimesteren fra Tønsberg.

Tydelig skille fra resten av porteføljen

For Mack bryggerier var prosessen en litt annen med tanke på at de allerede har en velkjent profil og derfor ønsket å noe annet med sin smaksserie.

– Det var viktig at den fikk en egen identitet. Grep med logoen er et av virkemidlene for å skille den fra øvrige av våre produkter. At Mack-logoen er liten kompenseres av at den står på mørk bakgrunn og således er veldig synlig, og at andre kjennetegn fra Mack – som for eksempel vår bryggerimesters signatur, er trukket frem på etiketten, forteller markedssjef Cathrine Giæver.

Design er helt vesentlig. Spesielt i Dagligvarehandelen gjør forbruker raske beslutninger, og velger ofte «av gammel vane». Et godt design hjelper forbruker med å oppdage nyheter og å gjøre valg utenfor vanene man har.  Innholdet er også av avgjørende betydning. Man kan kanskje si at design sikrer prøving mens innhold sikrer gjenkjøp, sier Giæver.

10 forskjellige øl i smaksserien

Smaksserien til Mack ble lansert februar 2014, og bestod da av Witbier og IPA. Begge to i en alkoholsterk versjon for Vinmonopolet og uteliv og en versjon på 4,5 % for dagligvare. Det ble tidlig klart at Mack traff med produktene og i dagligvare solgte de så godt at det kom konkrete ønsker fra kjedene om å utvide serien, og serien består i dag av fem øl med polstyrke og fem øl som kan kjøpes i butikken.

– For å skille disse fra hverandre har den alkoholsterke serien elementer av gull i etiketten. Dette signaliserer litt mer tyngde enn etikettene uten gull – som jo er forbeholdt litt «lettere» øl.

Fargevalget til smaksserien til Mack er interessant hvor eksempelvis Brown Ale har fått en turkis farge.

– Fargevalgene er gjort for å gjøre ølene interessante og iøyenfallende. I stedet for å velge brunt som en kanskje opplagt farge til Brown Ale – valgte vi turkis osv, kan Giæver fortelle.

Markedssjefen kan også fortelle at det har vært noen utfordringer med blant annet å brygge en wit med appelsinskall og korianderfrø i stor skala og sier;

– Tilbakemeldingene på serien vår har vært jevnt over svært gode. Utelukkende gode på designet og litt diskusjon rundt innhold fra «ølhunder»  og spesielt første brygging. Serien engasjerer – og det er vi glade for. Øl skal engasjere!

Juryens begrunnelse kan du lese her:

• 7 Fjell bryggeri for visuell identitet
• Færder mikrobryggeri for emballasjedesign
• Mack bryggeri for emballasjedesign

Hvor viktig er det visuelle for DEG når du plukker øl fra hyllene på Vinmonopolet eller fra butikken? Diskuter i kommentarfeltet under.

The post Norske bryggerier hyllet for sitt design appeared first on Ølportalen.

Gong-gong. Mandag kveld var det igjen klart for Bryggeribråk på Håndverkerstuene i Oslo. Nok en gang hadde over 50 personer tatt turen for å få med seg kampen om hvilket bryggeri som er best til å sette øl til mat. Denne gangen stod det mellom 7 Fjell og Gotlands Bryggeri. Det var en kamp mellom Norge og Sverige, representert ved Jens Eikeset fra 7 Fjell og Johan Spendrup fra Gotlands Bryggeri.

Etter en god åpning fra 7 Fjell, gikk seieren til slutt til Gotlands Bryggeri. De svenske gjestene slo til med beste øl til hovedrettene – en potet- og pepperrotmos med kalvefrikadeller, innlagt agurk og rødvinssaus tilsmakt med bær – og gjorde rent bord ved desserten.

Til desserten, som bestod av en varm nypesuppe med kardemommeis og mandelskorper, hadde Gotlands Bryggeri valgt sin Valkyrians Välkomst. Dette er en barley wine som først her gjæret i fire måneder på Sauternes-fat på lav temperatur, før ølet har fått over 11 måneder videre lagring etter gjæringen. 7 Fjell valgte på sin sine sin Lyderhorn Saison Noir, men klarte ikke å hamle opp mot den svenske ølet.

Løfter ølet

Selv om det ble et tap for svenskene, depper ikke Eikeset i 7 Fjell for mye. Han skulle gjerne sett at hans bryggeri gikk av med seieren, men han er likevel fornøyd med kvelden og med arrangementet. – Konseptet bak Bryggeribråk er fantastisk. Det løfter ølet et steg på den kulturelle rangstigen, forteller han.

– Dette er noe KrF bør får øynene opp for. Dette arrangementet er et syvmilssteg for alkoholpolitikken. Det flytter fokuset fra sterkere drikker over til mer alkoholsvake. Bryggeribråk handler ikke om effekt med om smak, sier Eikeset entusiastisk. Også Spendrup i Gotlands Bryggeri er fornøyd med kvelden og konkurransen. – Konseptet med Bryggeribråk er unikt. Her leder Norge an. Det er et spennende konsept fordi bryggeriene konkurrerer gjennom maten og ikke bare gjennom ølet. Det er denne typen arrangementer som kan øke aksepten for øl, sier Spendrup til Ølportalen.

Nettopp det at konkurransen presser bryggeriene til å matche øl til menyene, er med på å gjøre Bryggeribråk til en unik konkurranse. – Brewmakers dinner er noe du finner overalt. Da samarbeider bryggeriene og kjøkkenet om å finne den beste kombinasjonen av øl og mat. Her er menyen spikret på forhånd, og bryggeriene må finne et øl i sitt eget sortiment som kan passe til maten. Det gjør konseptet mer spennende, sier Spendrup.

Allerede neste mandag, 4. mai, er det klart for en ny runde med Bryggeribråk. Da møter islandske Einstök trønderne i Austmann.

The post Svensk seier i årets første Bryggeribråk appeared first on Ølportalen.

I helgen som var ble Black Cat Brewing sitt første kommersielle øl lansert under Jærnåttå. Ranglerock Pale Ale er et humlemonster i butikkstyrke. Og ølets far er fornøyd.

”Dette er humlenektar,” forteller han. ”Vi har presset bruken av humle så langt det lar seg gjøre innenfor det som regnes som typeriktig.”

På oppdrag

For en stund siden henvendte arrangørene bak Ranglerock seg til Kim Odland. De lurte på om han var interessert i å brygge årets festivaløl, og det var han selvfølgelig.

Kim Odland er ingen novise når det gjelder ølbrygging. Han er en erfaren og utrolig dyktig hjemmebrygger, men han har også markert seg som den bedre halvdelen av ABC Brewing. For sine hjemmebrygg har han vunnet Vestbryggs Sumarølkonkurranse og Lervig Aktiebryggeris hjemmebryggerkonkurranse i 2013. Premien var å få brygget vinnerølet i stor skala hos Lervig. Ølet ble lansert under navnet Black Cat Rye Pale Ale i 2013, og var en american pale ale på 5,4 %.

”Den er utgangspunktet, men jeg har endret en del. Denne er i butikkstyrke, på 4,7 %, og jeg har derfor gjort om på maltskjemaet. Humlen er også mer hissig denne gangen,” forteller han.

Humlen (Amarillo, Centennial og Simcoe) er fremtredende i både aroma, smak og avsluttende bitterhet; med toner av tropisk frukt og sitrus, og en fin sødme som backer opp den relativt kraftige bitterheten som kommer sigende i avslutningen. Ranglerock Pale Ale er et veldig godt og lettdrikkelig øl, imponerende for å være i butikkstyrke.

Kim Odland er glad i humle. Ølet han vant konkurransen hos Vestbrygg med bærer det megetsigende navnet Too Hoppy for Style, og det finnes dem som mener at dette er navnet til Kim Odland oversatt til engelsk.

Skranglerock mot pils

Ranglerock startet som en skranglerockfestival i 2002, og har siden vokst seg større. I år går festivalen av stabelen på Vaaland på Jæren den 10. og 11. juli. Artister som Skambankt, Stein Torleif Bjella og Fjorden Baby! er blant artistene som skal stå for ulydene under festivalen. Tidligere har Ranglerock gjort seg bemerket med slagord som ”Rock mot skalldyr” og ”Rock mot Gladmat”, mens de i år har valgt parolen ”Rock mot pils”.

I en artikkel i Stavanger Aftenblad forklarer festivalsjefen Bjørn Hagerup Røken at ”vi er forkjempere for at folk skal nyte en god øl der smaken er i fokus og ikke bare volumet”.

Ranglerock Pale Ale kommer både på flaske og fat, og vil i tillegg til festivalen bli tilgjengelig i både butikker og på barer. Gulating-butikkene og ølbutikken på Våland vil ha den inne, i tillegg til barer som Henrik Øl- og Vinstove i Bergen, Melkebaren i Sandnes, Thime Station på Bryne og Bøker og Børst i Stavanger.

Ølet er brygget hos 7 Fjell Bryggeri i Bergen, og Kim går foreløpig ikke svanger med planer om å sette familieøkonomien på styr. Undertegnede mener at Black Cat Brewing absolutt kunne hatt en stor fremtid på det norske ølmarkedet, men fremtidige øl vil også bli brygget hos andre bryggerier. Kim Odland er en gjøk, han legger eggene sine i andres reir, og trives med det.

”Jeg brygger testbatch på testbatch hjemme for tiden, og det er klart at dette gir mersmak,” sier han, og avslører at det ikke er konkrete planer for nye Black Cat Brewing øl med det første, men at det er planlagt et nytt ABC-øl om ikke lenge. ”Vi skal brygge en India Red Ale for Bøker og Børst i Stavanger. Den kommer til å få navnet Trøbbel IRA.”

Den hemmelige ingrediensen

Navnet på bryggeriet skriver seg fra en merkelig episode i hjemmebryggeriet til Kim. For noen år siden brygget han hjemme, og plutselig oppdaget han en mengde svarte hår i mesken. Familiekatten Tassen hadde funnet ut at meskegryten til Kim var et ypperlig sted å innta formiddagsluren, og følgelig var gryten full i kattehår.

”Etter det har jeg alltid hatt med et kattehår i mesken,” forteller Kim.

I Ranglerock Pale Ale også?

”Ja,” svarer Kim. ”Jeg hadde med et kattehår til Bergen.”

Bare ett? Er ikke det litt lite i et brygg på 2000 liter?

”Faen! Det har du rett i. Jeg burde kanskje hatt to…”

—

Lenker: Hjemmesiden til Black Cat Brewing, hos 7 Fjell finner du oppskriften på Ranglerock Pale Ale, Too Hoppy for Style finnes som eget hjemmebryggsett hos Vestbrygg, hjemmesiden til Ranglerock, Aftenbladets reportasje om Ranglerock og ølet.

The post Svart katt på egne bein appeared first on Ølportalen.

7 Fjell Bryggeri gjorde det skarpt under årets World Beer Challenge i Estoril i Portugal. Ølet Morgenstemning – en kaffestout på 6,5 % – hanket inn en gullmedalje, men bergensbryggeriet sikret seg også sølvmedaljer for ølene Fløien, Ulriken og Svartediket.

7 Fjell er i ferd med å seile opp som et av de mest interessante bryggeriene i Norge, og bryggerimester Gahr Smith-Gahrsen, som jeg skrev boken ”Den norske ølrevolusjonen” sammen med, er selvfølgelig svært fornøyd:

«Hva kan man si? At vi faktisk får medalje for alle ølene vi sender inn… Det er jo godkjent treffprosent. Det er veldig moro,» sier han.

—

Lenke: World Beer Challenge 2015

The post Prisdryss for 7 Fjell appeared first on Ølportalen.

Vi la i går ut besrkivelsen av hvordan vi har utført vår sommerøltest og listen over polølene. Her er listen over butikkølene.

Vi har valgt å gi dere en topp 10 liste, da vi føler at ingen fortjener en 17. plass alene, men de resterende kan dele en hederlig 11. plass.

1. Hubertus   Dovre Wit            4,5%
På nesen: Tutti frutti, svak spearmint, multer, tørr kjeller( god sådann), hvete
I munnen: Stikkelsbær, anelse sitrus, koriander, anelse sitrongress, hvete og gjær
Sommerfaktor: 35
Kommentar: «Som en velkrydret Volvo. Veldig stabil og god, med litt spenning»

2. AJA   Witbier                                   4,5%
På nesen: Tørkede blomster, tutti frutti, hvit pepper, kardemomme, ingefær
I munnen: Julebakst, kardemomme, sitrus, kunstig ingefær, gjær
Sommerfaktor: 37
Kommentar: «I sommerstemning av julebakst i flaske, sier vel at de har gjort det heller bra»

3. Nøgne Ø   Rabarbrablonde                    4,5%
På nesen: Bitter sitrusskall, bråtebrann, knekkebrød, våt klut, syrlig
I munnen: Syrlig, stikkelsbær, nyklipt gress, rabarbra, salt sjø, belgisk gjær
Sommerfaktor: 40
Kommentar: «Som å spise rabarbra etter en dukkert. Syrlig, salt og friskt»

4. Færder   Festival                    4,7%
På nesen: Honning, hvete, gjærbakst, krydder
I munn: Svak sødme, sitrus, hvete, vagt humlete, noe tørr, men medium fyldig kropp, med litt tynn bitter ettersmak
Sommerfaktor: 37
Kommentar: «Morsom tanke med hveteøl og IPA. Hadde det bare vært mer IPA, så…»

5. Nøgne Ø   Sourweisse                    4,5%
På nesen: Syrlig eple, sitrus, frisk rabarbra, hint av skoeske
I munnen: Aromaen gjentar seg på en frisk og lett måte med innslag av aprikos og physalis
Sommerfaktor: 40
Kommentar: «Vagt gueuze- preg er imponerende»

6. 7 Fjell   Sommer Pale Ale                    4,7%
På nesen: Barnål, aprikos, grapefrukt
I munnen: Skog, barnål, koriander, sitron, lime, syrlig fersken
Sommerfaktor: 30
Kommentar: «God humledrevet session øl»

7. Nøisom   Hveteøl                    4,7%
På nesen: Søtlig og frisk med mango og aprikos over belgisk gjær
I munnen: Halvtørr, stikkelsbær, syrlig eple, mango, aprikos, belgisk gjær
Sommerfaktor: 35
Kommentar: «En wit uten appelsin og koriander, eller en saison med bær?»

8. Lervig   Lucky Jack                    4,7%
På nesen: Floralt, humle, gress og grapefrukt
I munnen: Rød grapefrukt, barnål, floral, tropiske frukter, litt tørr avrunding
Sommerfaktor: 31
Kommentar: «Allrounder, men sommersola kan nok bli brutal på denne»

9. Kinn   Rosa Kinn                    4,7%
På nesen: Grapefrukt, friske røde bær, lett syrlig
I munnen: Friske bringebær, havre, eple, vag sødme, lett syrlig, noe tørrhet av fruktstein
Sommerfaktor: 30
Kommentar: «Frukten bærer, men litt bitter fruktstein tar mer over mot slutten»

10. Haandbryggeriet   Badebrygg                    4,5%
På nesen: Litt honning, blomster, sitrus og belgisk gjær-preg
I munnen: Sitrus, florale toner med jordbær og mango, hint av honning
Sommerfaktor: 34
Kommentar: «En iskald en i sola, ville glidd fornøyelig lett ned»

Herfra og ned er listen alfabetisk

11. Atna   Sommerøl                    4,7%
På nesen: Såpe, barskog og fuktig tre
I munnen: Flat, lite fyldighet, beskt korn, vagt søtlig mot bakte rotfrukter, sukat
Sommerfaktor: 20
Kommentar: «Fyldig pilsner»

11. Lervig   Sommerøl                    4,7%
På nesen: Søtlig som bakte grønnsaker og vått korn
I munnen: Høy, noe blomstret, sånn ‘god’ papp som var i puter rundt bruspulver- godterier
Sommerfaktor: 20
Kommentar: «Fruktig pilsner, men nøytral og ren»

11. Nøgne Ø   Strandhogg                    4%
På nesen: Friske bringebær og solbær, vag lukt av gammel klut
I munnen: Smoothie, friske bær, oljete munnfølelse, litt papp, fruktstein, vannete skogsbæryoghurt
Sommerfaktor: 38
Kommentar: «Bjørnebær? I strandkanten? Jøss»

11. Sundbytunet   Solskinnspils                    4,7%
På nesen: Kål, såpe, grønnsåpe, skoeske
I munnen: Pilsner med med undertoner av harske nøtter og besk malt, kritt, kjemisk som bakepulver
Sommerfaktor: 24
Kommentar: «Noen klassiske ølfeil, så her er kan det være snakk om ‘strul’ i flaska»

 11. Veholt   Lys                    4,5%
På nesen: Malt, brente mandler, halm og anelse hestemøkk. Snev av sirkus
I munnen: Tung malt, tjære, harske nøtter, svidd nøttesmør, våt bark, papp og britisk bitter
Sommerfaktor: 18
Kommentar: «Er den røkt? Bedre på tapp»

11. Veholt   Pale 45                    4,5%
På nesen: Pasjonsfrukt, rugbrød, brent høy
I munnen: Tungt maltpreg, nøttepreg, hasselnøtter, mørk karamell, brent gress
Sommerfaktor: 24
Kommentar: «Tenker sommer på en britisk pub med tepper overalt, jeg»

11. Ægir  Dag                    4%
På nesen: Floralt, søt bark, sprøstekt løk, vag sitrus
I munnen: Malt, mye toner av brent løk, pipe tobakk (Borkum riff), sitrus
Sommerfaktor: 24
Kommentar: «Lukter mye, så har mer lyst å røyke den»

The post Sommerøltest, resultat butikkøl appeared first on Ølportalen.

Kristiansand Ølfestival arrangeres i år for fjerde gang og har, gjennom diverse aktiviteter på byens serveringsteder, vokst til et flere dagers arrangement. Først ute er Christiansand Brygghus som kjører åpent bryggeri på onsdag 19. august. Torsdag 20. august blir det valgets kvaler for byens ølentusiaster, da inviterer Patrick’s Pub og Restaurant til Tap Takeover med 7 Fjell Bryggeri og  samtidig får Bakgården Både & får besøk av Norges første ølsommelier Amund Polden Arnesen. Amund holder et kurs i ølsmaking som skal passe for alle med en interesse for å lære mer om smak og aroma, både nybegynnere og viderekommende.Her er det begrenset antall plasser og forhåndspåmelding. Fredag 21. august inviterer Gastropuben på Kick til Ølbryggerens Middag med byens nyeste bryggeri Qvart Ølkompani. Dette inngår i gastropubens faste konsept med en 4 retters middag, med spesialmeny tilpasset øl fra kveldens bryggeri. Også her er det påmelding og begrenset antall plasser. Fredag blir det også ølsmaking på Bakgården Både & med Sean Casey (ikke bekreftet enda)

Så kulminerer det hele i den store happeningen i Bendiktsbukta på Odderøya lørdag kl. 13 til 18, med over 200 forskjellige øl fra mer enn 25 leverandører. Billetter og forhåndsbonger til Odderøya kjøper du på billettservice: http://www.billettservice.no/
For påmelding til øvrige arrangementer – se de forskjellige serveringstedenes Facebook sider.

Listen over bekreftede bryggerier er foreløpig som følger:

7 Fjell Bryggeri

Altia (interbev, bibendum/Strøm)

Balder

Beverage Brands AS

Brewery International Norge

Bryggselv

Cask Norway

Cervisiam

Christiansand Brygghus

Ego Brygghus

Fjellbryggeriet

Hansa/CB

Heidrun Hjemmebryggerlaug

Hunsfoss bryggeri

Kinn

Lindesnes Brygghus

Malting House

Nøgne Ø

Palmer Group

Qvart Ølkompani

Ringnes

Strag

Sundbytunet

Vinhuset NoFra AS

Voss Bryggeri

The post Det er klart for Kristiansand Ølfestival appeared first on Ølportalen.

Sommerølsmakingen er gjennomført, skrevet og dokumentert etter de mest stringente akademiske standarder av Ove Haugland Jakobsen i 1001 øl og Rasmus Christensen i Skotsk Taake. Artikkelen ble først publisert på 1001 øl.

Solen titter frem og lar oss for noen timer leve i den illusjon om at vi ikke befinner oss halvveis til Nordpolen. Måkene har returnert for å lage sitt faste kvalm og leven. Er du virkelig uheldig kommer Odd Børresen bort og synger – eller rettere sagt snakker – om dem.

Det er norsk sommer.

Like sikkert som at brenneslene vil brenne deg og brennmanetene vil flyte like utenfor din favorittholme, vil de evindelige sommerøltestene fylle avisenes agurkspalter. Og med samme irriterende presisjon som tordenværet som dukker opp i det du har fyrt opp grillen, vil disse anmeldelsene være fylt av en overdådig poesi som vil få selv Aune Sand til å felle en tåre over det norske språks undergang.

Dette er ikke en slik anmeldelse.

Skrikene fra måkene har roet seg betraktelig i det disse ordene publiseres. Det store målet var å teste årets sommerøl under normale norske sommerforhold. Idealister som vi er, ventet vi på sommeren gjennom hele juni- og julihøsten. Mindre dedikerte sommerølanmeldere – en variert men likevel overraskende homogen gruppe av profesjonelle bedrevitere, eller hvis du er virkelig uheldig, vinkjennere – ville hatt klar sine rangeringer i god tid før fellesferien, i sin arrogante overbevisning om at nordmenn selv ved det miste hint av en solstråle, mister sine sanselige fakulteter så til de grader at det ikke spiller den minste rolle hvilke forhold ølene er testet under. Så lenge terningene trilles, vil annonsekronene rulle inn.

Vi har større respekt for den norske ølgane.

Nå kom sommeren nordover til slutt. Forutsigbart nok i dét store deler av den norske befolkning på nytt har sunket ned foran jobb-PCen bevæpnet med den rituelle sure traktekaffen, klar for en ny runde med kabal og nettaviser. Heldigvis fant vi en gyllen mulighet for sommerøltestingen før hverdagen innhentet oss. Etter dyptgående analyser over lengre tid av værradarbilder, fant vi en liten åpning i den endeløse rekken av regnbyger. Vi tok med oss en bag full av sommerøl til det norskeste av alle sommersteder: En strand som egentlig er et svaberg, og med en utstrekning som gjør at muligheten for et privatliv kun blir overgått av Pyongyang. Der tente vi opp – i god norsk tradisjon – en engangsgrill. Selvsagt med litt ekstra tennvæske for å feire det gastronomiske høydepunktet vi hadde i vente.

Hva så med ølet? Sommerølet har et stort dilemma. På den ene siden skal det nytes utendørs i solsteken på varme sommerdager. Dette tilsier et øl som er litt lysere og gjerne litt lettere enn den vanlige pilsneren. Slike øl bør gjerne ha ekstra friskhet og serveres gjerne ved lavere temperaturer, ideelt sett ved 4 grader, men ofte enda kaldere. På den annen side, er det sjelden slike ideelle tilstander eksisterer i den naturlige settingen sommerøl nytes. Det er langt mer vanlig at den uheldige six-packen har blitt utsatt for hard medfart i en bag eller i en skjør, overpriset plastpose, og at det har gått flere timer siden den opplevde sin siste omfavnelse av et kjøleelement, idet ølet først skal nytes.

Dette har ikke din vanlige sommerøltest tatt hensyn til, og det er dette sørgelige tomrommet i norsk ølkunnskap vi bestemte oss for å fylle.

Vi sørget for at hver og en av de utvalgte sommerølene fikk en behandling som lå så tett opp mot virkeligheten som mulig. På vitenskapelig vis lot vi ølene varme seg godt opp i solen og sørget for at emballasjen – det være seg i form av aluminium eller glass – ble håndtert på en måte som ville gjøre selv den mest hevngjerrige bagasjehåndterer stolt. Resultatet var for flere av sommerølene svært nedslående. To øl måtte regelrett diskvalifiseres på bakgrunn av at de ikke taklet selv de mest fundamentale av norske sommerforhold. Men det var heldigvis en rekke lyspunkter også, og en – for oss i hvert fall – overraskende vinner.

Without further ado; her er resultatene:

Diskvalifiserte øl

Ringnes Skjærgårdspils (4,6 %)

Når du kaller ølet ditt for skjærgårdspils forventer vi at ølet faktisk tåler den norske skjærgården. Det ligger litt i navnet. Og norsk skjærgård er på ingen måte noen idyll. Det er harde svaberg og tang og tare. Dette må et seriøst bryggeri ta høyde for. Det har Ringnes ikke gjort. Dette ølet er regelrett uegnet for skjærgården. Vår lille tur ut på svabergene endte med at boksen eksploderte i en – riktignok imponerende – kaskade av skum. Det ble mer skummende øl på Poseidon enn det ble på oss. Pas de points. Nil points.

Vi hadde ingen annen mulighet enn å diskvalifisere ølet. Rødt kort.

Konklusjon: Uegnet for skjærgården.

Borg Sommerøl (4,5 %)

Heller ikke her tålte boksen møtet med norsk skjærgård. Vi kan ikke si at vi verken ble overrasket eller skuffet. Borg har vært mer kjent for å store mengder fusel til en lav kostnad enn for kraftig boksdesign eller gode smaksegenskaper. Ved tidligere smakinger har Borg Sommerøl voldet våre smaksløker betydelig smerte, og vi må innrømme at dette var et av ølene vi så minst frem til i testen. Denne gangen slapp vi unna med å kunne diskvalifisere ølet. En luftig tur ned i vannet endte med at ølet eksploderte som en god gammeldags sjømine og lot det meste av innholdet forurense et større område av indre Oslofjord. Vi forventer mer av et sommerøl enn det.

Konklusjon: Vi håper boksen eksploderer også til neste år.

Haandbryggeriet Badebrygg (4,5 %)

Det sies at man ikke skal spise rett før man bader, så når badebrygget til Haandbryggeriet dynger på med et containerlass med malt burde det stått en klar advarsel på flasken: «Må drikkes minst en time før bading.» Nå bør det påpekes at bading og alkohol ikke er en vinnende eller særlig anbefalt kombinasjon uansett. Man kan derfor lure litt på hvor gjennomtenkt dette konseptet egentlig er.

Dessverre gjør ikke all malten, med kraftige innslag av vanilje og karamell, at ølet er spesielt sommerlig heller. Badebrygg er hverken lett eller friskt, så trangen til å krype inn i skyggen for å ta seg en blund kommer snikende lenge før man er ferdig med flasken. Når det er sagt skal vi ikke se bort fra at dette ølet gjør seg bra i forbindelse med isbading, noe som kunne kommet tydligere frem av navnet og bildet på etiketten. Hvis Haandbryggeriet velger å følge vår anbefaling, må vi igjen presisere behovet for tidligere nevnte advarsel. Isbading er farlig nok uten promille, og vi ser at det kan reises legitime spørsmål mot en slik markedsføring.

Ølet smaker for så vidt relativt godt, med sin fyldige malt og lette humlearoma, men stilmessig er dette et mageplask. Vi ender derfor med en stilmessig diskvalifisering.

Konklusjon: Du må gjerne bade i det, men ikke med det.

Resultatlisten

Tuborg Sommerøl (4,5 %)

Som vi vet liker dansker å sykle, så Tuborg Sommerøl ble ristet såpass lenge at det bør tilsvare rundt tre kilometer på brostein i København. Til tross for den brutale behandlingen burde det fortsatt smake sommerøl av miget som er på denne boksen, men den gang ei. Det er vanskelig å sette store nok ord på hvor miserabelt dette feiler som sommerøl. Selv under de mest optimale testforhold gir ølet fra seg tusen skrik fra gjæringstanker som har gitt opp et hvert håp om å en gang bli galvanisert i god drikke. Når ølet utsettes for norske sommerforhold forsvinner selv måkene i avsky. Terpentin, overkokt blomkål og blyrør minner verken om sommer eller øl. Smaken er like frisk som gjørmen på den siste dagen av Roskildefestivalen, med innslag av høyet de kaster utover pisseplassene. Ved siden av en god grillpølse kommer bitterheten litt frem, men prisen du betaler er at pølsen blir uspiselig.

Konklusjon: Dette ølet kan danskene få beholde.

Hansa Her kommer solen (4,5 %)

Nei, det gjør den ikke. Hansa skal ha honnør for at de har klart den store bragden å konstruere en aluminiumsboks som tåler den ekstreme påkjenningen å rutsje ned et regnglatt svaberg. Balansen (på boksen altså) er såpass god at den danket ut Ringnes’ Sommerøl som substitutt for bocciakule. Vi antar at det har gått med utallige timer med testing i laboratoriet på Kokstad for å skape dette vidunderet. Ølet kan de i hvert fall ikke ha rørt.

For når det kommer til selve innholdet, er konklusjonen at det er langt fra solid. Du skal lete lenge etter solstrålene i dette ølet. Det er mer sannsynlig at solen imploderer til en liten hvit dverg enn at solen vil titte frem i full styrke når en boks med denne vederstyggeligheten av et øl åpnes. Selv det faktum at ølet er brygget i Bergen, er på ingen måte noen unnskyldning for et så grovt misvisende navnevalg.

Lukten av muggen havregrøt med blomkål og stålwire er ille nok til å få enhver til å lengte etter mørketiden. Når smaken følger opp med en gyselig hveteaktig kornsødme, med innslag av en søkkvåt rabiesbefengt puddel, billig kopi av «Juicy Fruit»-tyggis, suketter og oppvaskvann med rester av lammefett, er det bare å gi opp.

Dessuten var det dette ølet som tålte sol og varme dårligst.

Konklusjon: De glemte å nevne at det var full solformørkelse.

Sagene Lys sommer (4,5 %)

I den beinharde kampen om den perfekte plassen i parken eller på stranden, er det viktig å ha en bredt repertoar av teknikker for å markere sitt revir. Hundemetoden vil trolig ha god kortsiktig effekt, men den er også like smakløs som den er ulovlig. Sjikanøse stengsler er et populært alternativ, men slike krever mye medbrakt tilbehør som ikke uten videre har noen øvrig funksjon. Unødvendig plasskrevende og irriterende leker kan være et svært effektivt og ressursbesparende alternativ. Vi gikk for kast-ølboksen-leken med stor suksess. Boksen med Sagene Lys Sommer sikret oss plassen vi ville ha med flere meters margin, og den svake karboneringen i ølet gjorde at det ble minimalt med søl da vi til slutt åpnet boksen.

Med denne menneskeavstøtende funksjonen vel etablert, var det over til selve ølet. De første slurkene var egentlig ikke så verst, selv om boksen var lunken. Smakene av akasiehonning, appelsin og malt skapte forventninger for testpanelet. Så skar det seg: Først viste humlen seg å minne mest om batterisyre og korrodert metall, så kollapset maltsmaken ned i en suppe av restevannet etter kokte maiskolber. Det er greit nok at man vil kutte kostnader under bryggingen, men hvis man på død og liv skal dytte mais i blandingen, bør den sedvanlige advarselen «Made in USA» stå på boksen. Her er kostnadene kuttet så mye at de ikke en gang har tatt seg råd til å skrive at ølet er brygget i Arendal.

Konklusjon: It’s Miller Time!

Aass Sommerøl (4,7 %)

Vi er ikke nødvendigvis store tilhengere av overdådige flaskedesign. Det kan gjennomføres med stort hell – slik som Ralph Steadmans glitrende og til dels psykedeliske illustrasjoner til Flying Dog – men andre ganger er det enkle også det beste. Aass har dessverre ikke klart å bestemme seg. Deres Sommerøl har forsøksvise antydninger til kreativt design ut over å bytte ut «Pilsner» med «Sommerøl» og skrive «God sommer» et passende sted. Nederst på boksen er det gjort et tappert forsøkt på å tegne inn gress, blomster og sommerfugler, og noe som liberalt kan tolkes som sol og solstråler på toppen, men som nok mer sobert må beskrives som gule malingsflekker. Noe som for så vidt er en dyster sommerassosiasjon for mange huseiere.

Ølet lever i stor grad opp til boksens sjelløse inntrykk. Det smaker umiskjennelig av Aass, men det er noe halvhjertet over det hele. Smaken er lettere og svakere – noe som riktignok ikke er uvanlig eller uønsket i etsommerøl – men den blir i overkant flyktig. Oppvarmet til lunken pluss av en overraskende energisk sol, og etter noen kraftige rystelser som ville fått enhver japaner til å tenke «eureka, her må vi bygge et atomkraftverk!», ser ølet ut til å ha mistet balansen fullstendig. Det er bitterheten som dominerer i smaksbildet. Dette er ikke fordi ølet har så store mengder bitterhet, men rett og slett fordi det ikke er så mye smak å snakke om.

Aass Sommerøl skal ha et pluss for at det smaker friskt, selv etter svært utvidede forhørsteknikker. Dessuten smaker det helt greit til grillpølse i lompe. Det er jo noe.

Konklusjon: Litt mer inspirerende enn et veikryss.

Ringnes Sommerøl (4,6 %)

Oslo tapte bocciakampen mot Bergen, men den brusende karboniseringen fungerte bedre som geysir. Forfriskende! Selve ølet tålte både den fysiske smerten (som bocciakule) og den psykiske smerten (nederlaget mot Bergen) tålelig bra. Balansen (på ølet denne gangen) er slett ikke verst, og vi kan kjenne igjen både humle, malt, gjær og – dessverre – vann, i smaken. Den tynne smaken kan man i og for seg tåle i et sommerøl, men når vannet smaker litt såpete, begynner vi å lure på om de ikke hadde noe vanlig kildevann for hånden. Ølet er søtt, tynt og litt kjedelig, men fungerer relativt bra i sommervarmen, og gjør seg godt til grillpølse i lompe.

Konklusjon: Fullt mulig å bælme i seg på stranden.

Ægir Hlésay Sommer Red Lager (4,7 %)

Hva er egentlig et sommerøl? Man kan lure på hvorfor dette spørsmålet dukker opp såpass sent i en gjennomgang av nettopp sommerøl, men det er like vel betimelig å spørre når vi begynner å nærme oss litt mer mudrete vann. Er sommerøl en egen stil, eller holder det at ølet smaker godt i sommervarmen? Uansett hvilken av disse definisjonene man benytter, er Ægir Hlésay Sommer Red Lager litt på kanten. Det hjelper riktignok på helhetsinntrykket at de har vært ærlige med at dette er en «red lager», og ikke en lys lager.

God maltfylde med smak av lys sjokolade og karamellpudding gjør at ølet kan nytes uten kjøleskap, og fruktige estere setter gode smaker. Samtidig er ikke den fyldige malten spesielt leskende, og den svakt metalliske humlen, som ellers kunne hjulpet ølet, trekker ned. Den fremkaller riktignok vage minner av å slikke på metallgjerder i barndommens somre, en geskjeft de fleste av oss sluttet med lenge før vi var gamle nok til å drikke øl. Selv med begrenset balanse smaker dette ølet greit nok, men når det hverken slår panelet i bakken som øl generelt eller oppfyller de mest klassiske kriterier for sommerlig øl, ender denne relativt midt på treet.

Konklusjon: Sommerøl for overtroiske vikinger.

Aass Ankerpils (4,7 %)

Ankerpilsen viste seg å være et overraskende bra alternativ til en tynn flat stein når man skal kaste fiskesprett. Vi tviler derfor på at den ville gjort seg særlig godt som et anker. Som pils fungerer den derimot ganske bra, så Aass har i hvert fall gjort halvparten riktig. Smaken minner mye om Aass Pilsner, med godt skum, fin maltbase og veltilpasset humlebitterhet. Sitrus i form av søt lime og sitronskall setter en frisk spiss på smaken, og kombinasjonen gjør at ølet både lesker og tåler å drikkes varmt. Totalt sett er vi derfor temmelig fornøyd med hva Drammen har klart å få til.

Konklusjon: Dårlig anker, godt sommerøl.

7 Fjell Sommer Pale Ale (4,7 %)

Etter det gebrekkelige oppgulpet til Hansa, er det opp til 7 Fjell å redde Bergens ære. Dessverre kommer dette ølet på flaske, noe som gjør at det ikke er tilrådelig å bruke det til å dobbeltsjekke om balansen i bergensøl generelt gjør det mer egnet til boccia enn øl fra andre byer. Vi erkjenner like vel at bryggets kvaliteter som sommerøl er det viktigste, så hvis man har husket å pakke bocciakulene i strandbagen anbefaler vi 7 Fjell fremfor Hansa. Og det med overveldende margin.

I likhet med Ægir Hlésay har 7 Fjell valgt en litt annen tilnærming til sommerøl. Forskjellen er at 7 Fjell har skjønt hva slags øl som gjør seg under en stekende sommersol. Pale ale er ikke nødvendigs den stilen som blir bedre jo nærmere kroppstemperatur den kommer, men her snakker vi om et øl med såpass høy kvalitet at stilvalget er lett å tilgi. Smaken stråler om kapp med sommersolen, humlen er frisk som sjøsprøyt (furunål og blodappelsin), fylden utfordrer pølsene på grillen og samspillet mellom malt, gjær og humle er like balansert som en snekke på blikkstille vann.

Konklusjon: Redder både Bergens ære og selv den norskeste av alle sommerdager.

Atna Sommerøl (4,7 %)

Vi innrømmer at smakingen av Atna Sommerøl ble gjort feil. Selv om noen besserwissere sikkert vil protestere på forholdene rundt de andre smakingene, tviholder panelet på at den beste måten å gjøre en undersøkelse er under så autentiske forhold som mulig. Sommerøl skal kunne drikkes på en strand om sommeren, med de elementene det fort kan medføre.

I Atnas tilfellet er imidlertid situasjonen en annen. Ølet er brygget på Atna, milevis unna måkeskrik, saltvann og den brautende Sagene-fylliken. Flasken presiserer sågar at det kan forventes «spor av villmark». Det skal ikke mye fantasi til for å innse at dette ølet hører bedre hjemme i de dype skogene i Stor-Elvdal enn en sandstrand i indre Oslofjord. Bytt ut måkeskrikene med en enslig korp, bølgeskvulpene med sildringen i en fiskeelv og fylliken med en elg i solnedgang, så ville forholdene vært optimale.

Atna Sommerøl serverer oss en nydelig humlearoma med gran, furu og dempet sitrus, flytende på en seng av lett sødmefull malt med klare hint av karamell. Ølet smaker faktisk villmarkssommer. De av oss som faktisk har gledet seg over å utforske skogene i Stor-Elvdal, tar seg selv i å lure på hva vi gjør på en bråkete strand på en fin dag som denne. Ølet har ingen voldsom friskhet, men god fylde og passende munnfølelse, som kler helheten usedvanlig bra.

Litt overraskende står Atna Sommerøl igjen som testens vinner, og når man kan nyte et slik øl på Katten i Oslo, ja da kan man i hvert fall nyte det foran bålet i Hedmarks langstrakte skoger.

Konklusjon: Både skogens og strandens konge.

The post Sommerens vakreste eventyr appeared first on Ølportalen.

Artikkelforfatter er medarrangør for festivalen.

Jeg har vært innom en del forskjellige ølfestivaler de siste årene. Noen er så hippe at en nærmes blir uglesett om en ikke har skjegg og bukseseler, mens andre er så «nedpå» at det å navigere mellom barnevogner og gamle damer med stokk er den største utfordringen.

Felles for mange av dem jeg har vært innom er imidlertid at bongene eller sjetonger tar mye oppmerksomhet og tid. Først skal de køes for anskaffelse, så roter en del gjester med hvor de har og om de i de hele tatt har, mens du må vente. Deretter er det ny kø for flere bonger eller sjetonger. Det eneste som er verre er festivaler der det brukes penger. Da får gjerne betjeningen en ekstra runde med vekslepenger og alt går enda tregere. Dobbeltbestillinger er aldri aktuelle på en ølfestival, for glasset er en del av billettene og brukes om og om igjen.

På grunn av dette foretrekker jeg festivaler der ølet er inkludert i billetten, slik det er på LBCF (London Craft Beer Festival) og MBC (Mikkeller Beer Celebration). Her betaler vi oss inn og deretter er det bare å rusle innom de bryggeriene som har øl en ønsker å smake og få litt i glasset. Veldig avslappende (så lenge ikke hipster og hvit hval-faktoren blir for høy). Å si at ølet er gratis på en slik festival er selvsagt å trekke temmelig langt, men når billetten først er betalt har du også betalt for ølet og trenger ikke tenke mer på det.

Her i landet har det ennå ikke vært holdt festivaler etter denne modellen, selv om regelverket klart åpner for det. Derfor jeg svært glad for at vi har fått til en slik festival i Bergen.

Bergen Craft Beer Fest arrangert på USF verftet 19. og 20. mai. Fornuftig nok innendørs når en er i Bergen. Her blir det over 30 bryggerier. De fleste fra utlandet og noen få utvalgte fra Norge.

Enkelte har vært litt skeptiske til prisene, men når jeg ser hva andre tar ser jeg ikke helt hvorfor. Spesielt når en tar med i betraktningen at det skal betales norske avgifter for alt øl som serveres. Mikkeller tar f.eks. NOK 2 300,- for et helgepass. Flere bryggerier vil noen hevde, men med nye øl i hver sesjon, som det også blir i Bergen, er det uansett umulig å komme over mer enn en liten del. London Craft Beer Fest, som blir regnet som billig, tar NOK 1 600,-.

Bryggeriene som er annonser så langt er:

7 Fjell Bryggeri (Bergen)
Amundsen (NO)
Beavertown Brewery (UK):
Beerbliotek (SE)
Biir (ES)
Borg Brugghús (IS)
Brekeriet (SE)
Brew By Numbers (UK)
Brewdog (UK)
Brus (bar) (DK/NO)
Dry & Bitter (DK)
Edge Brewing (ES)
Eik & Tid (NO)
Lervig Aktebryggeri (NO)
Liefmans (BE)
Lindheim Ølkompani (NO)
NaparBCN (ES)
O/O Brewing (SE)
Pohjala (EST)
Qvart Ølkompani (NO)
Sahtipaja (SE)
Stone Brewing Berlin (DE)
To Øl (DK)
Transient Artisan Ales (US)
Vaat (EST)
Vento Forte (IT)
Wild Beer (UK)

Flere detaljer på Facebook
Billetter kan kjøpes på Ticketco

La oss ta det med en gang; Halvor Heuch, akevittguru og tidligere akevittdestillatør for Arcus kom med følgende sitat til Dagbladet for noen år siden:

«Til julemiddagen skal man drikke øl og dram. Vin blir veldig gæærnt til norsk tradisjonsmat».

Som vindrikkende ølentusiast, er jeg veldig enig. Akevitten kommer mer på sin plass med en øl ved siden av også.

Juleølet i vår land har røtter tilbake til vikingtiden, da maten ikke var i fokus, men heller ølet. I Haraldskvedet omtales det som å «drikke jul».

Et ølhorn markerer julen på primstaven (vel og merke fra 25. desember til 13. januar).

I den norrøne julefeiringen var øldrikkingen en viktig del av ritualet. Så viktig at skikken levde videre i kristentid. Juleølet overlevde landets kristning fordi folk nektet å gi avkall på det. Det var ganske smart av de styrende instanser å gi den gamle tradisjonen ny symbolsk mening, heller enn å avskaffe den.

Da kirken ga en kristen mening til de hedenske festene, blant annet ved å forene dem med viktige kristne merkedager og ved å gi folk som kom mye mat og drikke, greide de uansett ikke å innføre “Kristmesse” eller Christmas. Vi ga aldri slipp på vår jól i Norden.

På midten av 1930-tallet ble brygging av juleøl for alvor startet opp hos de fleste bryggeriene og har siden vært en viktig del av julens og bryggerienes tradisjoner.
Fra 1993 ble det gode, gamle, sterke juleølet forvist til Vinmonopolet sammen med gulløl, sterkøl, bokkøl og andre øltyper med høyere alkoholprosent enn 4,75.
I 2009 var det over 40 norskbryggede juleøltyper til salgs i dagligvarehandelen og over 14 av 20 juleøl på polet var fra norske bryggerier.
I 2012 kunne forbrukerne velge mellom hele 90 ulike juleøl, der 70 av disse var norskbrygget.
I år var det 247 øl og en mjød på Vinmonopolet alene. 168 av de norske. Og godt over 50 norske øl i butikkstyrke.

Her er noen generelle tips til å finne det riktige ølet til julematen:

• Prøv å finne en rød tråd mellom ølet og maten. Husk at smakene skal gå i balanse og ikke utkonkurrere hverandre
• Ølets alkoholnivå og smaksbilde bør følge matrettens konsentrasjon på smak.Til den feiteste maten kan du godt gå opp i prosent. Det er mye lettere å klaffe med en sterk øl, enn en øl fra butikk, om du serverer ribbemiddag på julaften.
• Ølets maltpreg kan spille på lag med lignende smaker eller kan stå i kontrast til matrettens smaker. Desto mørkere ølet er, desto mer karamelliserte og røstede smaker fra maltet vil det ha.
  Det karamelliserte og røstede maltpreget i en brown ale, belgisk dobbel eller porter vil fungere bra til stekt kjøtt. En stor stout sine mørke, brente og fyldige smaker vil stå i kontrast til en søt dessert.
• Ølets humlebitterhet kan stå i kontrast til fet, salt eller søt mat, men bitterheten kan lett slå feil ut og forstyrre balansen i en matrett.
  En kraftig humlet Ipa til rakfisk kan den gi en ubehagelig metallisk smak, den kan totalt overdøve kalkun og torsk, eller frontkollidere med søte desserter. En klassisk DIpa derimot, kan løfte en karamellpudding, leke godt med fet lam og svin eller løfte en potetmos som tilbehør, så trå varsomt og prøv deg frem i god tid før juleaften om du vil ha humlepregede øl.
• Ølets fruktighet, krydder eller syrlighet fra gjæringsprosessen kan stå i kontrast til, speile og friske opp mange matretter. Et friskt, sitruspreget belgisk hveteøl funker til delikat sjømat som skalldyr eller en maltrik og syrlig belgisk Oud Bruin/flamsk rød vil fungere til en tyngre kjøttgryte med sin syrlighet og de fyldigere smakene med sitt mørkere maltpreg.

Mulighetene og kombinasjonene er uendelige, men desto flinkere du blir til å legge merke til smaks nyansene i både ølet og maten desto lettere blir det å lykkes med kombinasjonene.

Mitt aller beste råd når det kommer til øl og mat er å prøve to typer øl til hver rett. Det utvider horisonten, man lærer fortere hvilke øl som passer til forskjellig mat og hva som gjør en øl balansert eller ubalansert til en rett.

Og her er anbefalingene på øl og akevitt til julematen:

Pinnekjøtt

Pinnekjøtt er salt og fett, men masse smak enten det er røkt eller urøkt, så her passer øl med endel tyngde og kropp, helst med litt sødme. Maltrike øl med fremhevet kryddertoner som er moderat humlet, passer veldig godt da bitterheten demper saltet og overstyrer fettet. Med det røkte kjøttet kan del balanseres med røyk ifra ølet også.

Urøkt pinnekjøtt

Når det gjelder urøkt pinnekjøtt trenger du også en øl med litt fylde som takler salt og fett samtidig som at det henter frem viltsmakene i pinnekjøttet

Øl: Belgisk dubbel, brown ale eller norsk juleøl som bokk/dobbelbock.

Anbefalinger: Graff Julebokk, Ægir Fimafeng, , Salikatt Winter is coming, Chimay Blue (som faktisk var et juleøl når det først kom ut), og for den eventyrlystne er en Boon Mariage parfait gueze en spennende valgmulighet.

Røkt pinnekjøtt

Det burde velges øl med endel sødme i kroppen. Her er det fint om dt er brukt litt røykmalt for å balansere tonene fra treverket.

Øl: Belgisk dubbel, ESB eller britisk Ipa, norsk juleøl som bokk/dobbelbokk og røyket øl

Anbefalinger: Voss Jolabrygg, Bryggerhuset Juleøl Pinnekjøtt Røybock, Ægir Lindisfarne, Haandbryggeriet Norwegian wood, Bygland Espe for the love of kveik, Chimay Blue Grand reserve whiskey BA og Fullers ESB.

Akevitt: Brun akevitt med fatpreg og dype kryddertoner.
Anbefalinger: Gilde Juleaquavit 2019, Gilde Smaladram, Strand Juleaquavit, Siemers Oslo Aquavit eller Løiten Linie Christmas Edition

Ribbe

Søtlig i smaken og godt med fett gjør at ølvalget til ribbe lener seg mot klassisk sterk juleøl, belgisk dubbel, en letthumlet pale ale, brown ale eller til og med en surøl. Ribbemiddagen har vanligvis med seg surkål og kanskje epler som gjør surøl eller flamsk rød til en spennende bordpartner (her er mitt tips om to øl til maten en god ide, der man kan bytte mellom en maltpreget øl og en syrlig).
Den mørke malten i juleøl, dubbel og brown ale spiller godt på lag med det søtlige kjøttet, den salte sausen og det knakende svoren som er både salt, fett og søtlig.

Øl med for mye humlepreg kan overdøve de milde tonene i svinekjøttet.

Øl: Klassisk sterk juleøl, belgisk dubbel, en letthumlet pale ale, brown ale eller en surøl

Anbefalinger: Ringnes Julebokk, Veholt Tre kroner, Haandbryggeriet Nissefar, Hansa Ekstra vellagret Julebrygg, EGO Is this enough Christmas for you?, Voss Oregonian eller Lindheim x Maaemo The Apple people eller Verhaeghe Duchesse de Bourgogne

Akevitt: Ein lys brun og nyansert akevitt går godt til ribbe

Anbefalinger: Gilde Juleaquavit 2019, Gammel Opland, Strand Juleaquavit eller Siemers Oslo Aquavit

Torsk

Juletorsken er såpass mild i smaksbildet at man skal være litt forsiktig med å ha for kraftig drikke til, men så er det vanligvis en tykk smørsaus til og ymse tilbehør, slik at friske, fruktige øl som saison, wit eller hveteøl kan passe godt til.
En lett bitter pale ale kan også fungere godt.
Øl: Saison, wit, hveteøl eller pale ale med lett humlepreg

Anbefalinger: Kinn Solsnu, Ægir Kveite, Nøgne Ø Saison, Bådin Gildeskål, St. Hallvards Idioten, Haandbryggeriet Dobbel Wit, Aja Pilen pale ale eller Kinn Kvitskum

Akevitt: En lys akevitt med sitrustoner og dill vil passe fint med torsken og den litt fete sausen, samt bra akkompagnert av ølet

Anbefalinger: Gilde sommeraquavit eller Strand Juleaquavit

Rakfisk

Til rakfisk kan det være godt med en øl mot belgiske stiler som saison, blonde eller en lett trippel. Stilene gir en frisk kontrast til fiskens kraftige smak uten å bli metallisk og udelikat som enkelte øl kan bli til kraftige og fete fiskeretter.

Humlebitterhet og fiskefett er i utgangspunktet risikosport med fare for metallisk bismak.

En gose kan også kutte gjennom fettet i fisken og friske opp den salte ettersmaken.

Øl: Saison, blonde, gose eller fruktig trippel

Anbefalinger: Kinn Solsnu, Haandbryggeriet Ardenne blond, Nøgne Ø Tiger Tripel, Ægir Goslar, Maredsous Blond 6, Dupont Bon Væux eller Berentsens Imperial Cloudberry gose

Akevitt: Gilde Oplandske Rakfisk

Lutefisk

Selv om lutefisk med tradisjonelt tilbehør sender tankene mot friskt øl med mye smaker, er det allikevel litt vanskelig å sette ølforslag opp mot tilbehøret med søtt, salt, røyk, kremete og mye fett i bacon, hvit saus, smør, ertepure eller brunost, samt mengden med tilbehør folk forsyner seg med.

Det er derfor beste å sikte seg inn mot tilbehøret når man velger øl til lutefiskmiddagen, men går man får en belgisk trippel eller kraftig saison, er man på riktig spor.

Øl: Belgisk trippel

Anbefalinger: Kinn Bøvelen, Aja Vestmølle, Nøgne Ø Tiger Tripel eller E.C.Dahls Store Bjørn

Akevitt: En lysere akevitt, men fint urtepreg fungerer til lutefisk. Igjen er det tilbehøret som kan åpne for en kraftigere akevitt. Arcus har gjort det enkelt med å lage en akevitt rettet mot lutefisk.
Anbefalinger: Gilde Norsk Lutefisk aquavit

Kalkun

Kalkunen er kanskje mer nyttårsmiddag i de norske hjem enn julemat, men vi tar den store fuglen med for de som nyter denne retten på juleaften.
Kjøttet er magert og moderat i smak, så her passer det med en fruktig og lettere øl.
Ris, brun saus med tranebær, gulrøtter og Waldorf salat gir retten vanligvis sødmefylt tilbehør.

Øl: Friskt og fruktig øl mot belgiske stiler som saison og blonde fungerer best til det lyse, magre kjøttet, hvor mye bitterhet fra humlen kan overdøve de milde tonene i retten.

Anbefalinger: Haandbryg, Ægir Bryggve, Haandbryggeriet Ardenne blond eller Dupont Avec les bons voeux

Akevitt: En akevitt uten for mye krydderpreg passer fint til kalkunen og komplementerer tilbehøret godt.

Anbefalinger: Julestemning eller Siemers Oslo Aquavit

Juleskinke

Her følger det vanligvis surkål og brun saus til, som endevender på smaksbildet fra en ting til en annen, da skinka er salt, sausen sødmefylt og surkålen heller overraskende nok mot det sure.

Det er allikevel endel fett i saus og skinka, slik at det trengs en øl for å kutte igjennom de store smakene der, men allikevel ikke bli feil mot syrligheten i kålen.

Øl:En imperial brown ale, klassisk juleøl eller belgisk dubbel med sin maltsødme vil fungere bra for de mest tradisjonelle.
Surøl og flamsk rød kan fungere mellom saltet, sødmen og syrligheten i retten.
Anbefalinger: Nøgne ø Imperial Brown Ale, Graff Julebokk, Ringnes Julebokk, Salikatt Winter is coming, Chimay Blue , Westmalle dubbel, Dupont Avec les bons voeux, Verhaeghe Duchesse de Bourgogne eller Oud Beersel Geuze Vandervelten 135

Nøttestek

Nøttestek er blitt en julefavoritt blant vegetarianere. Den har milde smaker fra nøtter og bakte grønnsaker, slik at friske øl med endel fruktighet passer godt til nøttesteken.

Øl: Juleøl, hveteøl og pale ale

Anbefalinger: Kinn Solsnu, Bådin Gildeskål, St. Hallvards Idioten, Haandbryggeriet Dobbel Wit, Aja Pilen pale ale eller Baladin Isaac

Akevitt: Her kan du matche smaken av nøtter med brun og nyansert akevitt

Anbefalinger: Julestemning eller Siemers Oslo Aquavit

Dessert

Desserten bør følges av en øl som er like søtlig. Jo tyngre desserten er, jo mer trenger ølet tyngde. Er desserten frisk, er det viktig å ikke overdøve med for tunge øl.

Riskrem

Kremete, søtlig med mild og rund smak kjennetegne riskremen. Bærsaus er vanlig tilbehør, hvor noen tilsetter mandler for en mer kontinental tvist

Øl: Bokkøl, mørkt trappistøl eller norsk juleøl med god sødme.

Anbefalinger: Graff Julebokk, Salikatt Winter is coming, Ringnes Julebokk, Nøgne Ø Julequad og St. Hallvards bryggeri Reserve-jul

Multekrem

Multer har en syrlig og frisk smak som fungerer godt sammen med den søte og fete fløtekremen. Her følger vanligvis krumkaker som tilbehør.

Øl: Bokkøl, mørkt trappistøl eller norsk juleøl med god sødme

Anbefalinger: Graff Julebokk, Salikatt Winter is coming, Haandbryggeriet Fatlagret Julestout , Ringnes Julebokk, St. Hallvards bryggeri Reserve-jul og Nøgne Ø Julequad

Iskrem

Det ble en serie med innlegg på bloggen når noen påstod at iskrem og øl ikke blir en god kombinasjon, men her kan det fungere med lettere øl, men jeg lener meg mot fatlagrede, mørke øl, samt tunge juleøl

Øl: Søtt og maltprega øl som bokkøl, barley wine, imperial stout eller kraftig norsk juleøl.

Anbefalinger: Graff Julebokk, Salikatt Winter is coming, Haandbryggeriet Fatlagret Julestout, Ringnes Julebokk, Cervisiam Krampus, Ølkymisten Nonstandard Christmastime, Lervig Hipster for Xmas og Cervisiam Gryla,

Karamellpudding

Fløyelsmyk karamellpudding så søt og god får en god følgesvenn i øl med preg av nøtter og tørket frukt, men prøv å finne en passende dobbel Ipa, så kanskje du får deg en gledelig overraskelse

Øl: Lagrede juleøl med maltsødme og preg av tørket frukt eller nøtter. Prøv også en dobbel Ipa.

Anbefalinger: St. Hallvards bryggeri Reserve-jul, Haandbryggeriet Fatlagret Julestout, Nøgne Ø Julequad, Lervig Hipster for Xmas eller Cervisiam Gryla

Fruktdesserter

Frisk frukt og bær passer best med drikke som har samme smaksprofilene. Surøl passer godt til friske bær, mens mer tunge øl passer med kokt eller bakte bær og frukter.

Øl: Flamsk rød, bokkøl – eller for ein frisk kombinasjon: surøl tilsett frukt og bær, som kriek og framboise.

Anbefalinger: Graff Julebokk, Verhaeghe Duchesse de Bourgogne , Salikatt Winter is coming, Ringnes Julebokk, Eik & Tid Brom eller Lindheim Farmer’s reserve Markens grøde

Nøtter og tørket frukt

Nå er vi på snacks som nøtter, tørket fiken, dadler, sjokolade og karamell. Det passer fint med klassiske juleøl og søtligere øl med stor kropp som gjenspeiler smakene i hva man spiser.

Øl: Barley wine, mørke juleøl eller belgisk kvadruppel.

Anbefalinger: Cervisiam Krampus, Haandbryggeriet Fatlagret Julestout, St. Hallvards bryggeri Reserve-jul, Ølkymisten Nonstandard Christmastime, Nøgne Ø Julequad eller 7 Fjell Andhrimnir

Sjokoladedesserter

Her kan det være stor forskjell på melkesjokolade, mørk sjokolade eller hvit sjokolade. Tilsetninger som nøtter, bær o.l. gir også utslag, men holder man seg unna øl med for mye bitterhet eller brente toner, burde man seile en rolig sjø utover julekvelden.

Øl: Porter eller sjokolate stout og mørkt juleøl med fylde og sødme

Anbefalinger: Cervisiam Krampus, St. Hallvards bryggeri Reserve-jul, Haandbryggeriet Fatlagret Julestout, Ølkymisten Nonstandard Christmastime, Lervig Hipster for Xmas eller Cervisiam Gryla

Akevitt: Gilde Ekstra modnet Juleaquavit 2019, Julestemning eller Siemers Oslo Aquavit

Innlegget er tidligere publisert på LasseL sin blogg
Les også:

• Bryggeri- og drikkevareforeningen har utgitt en brosjyre om Øl og mat

Photocredits:

Hovedbilde: kaboompics
Lutefisk: Bernt Rostad
Ribbe: Arcus
Torsk: Toro
Rakfisk: Matmerk
Lutefisk:Toro
Kalkun: Public Domain Pictures
Juleskinke: Pagge Simpson
Nøttestek: Ewan Munro
Riskrem: Mad og kærlighed
Multekrem: 196Flavors
Iskrem: LasseL
Karamellpudding: Rita E
Fruktdessert: StockSnap
Nøtter og tørket frukt: SweetLouise
Sjokoladedesserter: Emile Mbunzama

Rett før pandemien svøpte over landet, begynte 7 Fjell å levere øl på tank til utesteder. Dette var ment å utgjøre en stor del av produksjonen, og dermed mye tank-kapasitet ved bryggeriet på Bønes.
Bergensbryggeriet har lenge gått og tenkt på hvordan de kunne øke kapasiteten i og rundt egne lokaler, samt hvordan de skulle tilnærme seg det å produsere øl hos andre aktører.

Bryggmester Gahr Smith-Gahrsen forteller historien til Ølportalen: – Vi er et stolt, bergensk håndverksbryggeri, og noen vil kanskje reagere på at vi nå brygger øl hos andre. Både på et stort bryggeri og på Østlandet i tillegg!? Men da muligheten for å få brygget hos Aass bød seg var det ikke særlig vanskelig å si ja.
Aass er familieeid, har et solid rykte og lager glimrende øl, så det har ikke vært problematisk i så måte. Skikkelig hyggelige folk er de også.

Åpenhet
7 Fjell har alltid hatt fokus på åpenhet rundt ølene sine, som når de delte oppskrifter, slik vi har skrevet om i Ølportalen tidligere.

– Noe som har vært viktig for oss er åpenheten omkring ølet. Vi holdt kortene om bryggingen hos Aass tett til brystet frem til det ble sluppet, men når det nå er i salg er det et poeng at vi er åpne. Åpne om at vi brygger det hos Aass, og fortsatt åpne omkring innholdet, slik vi er med alle ølene våre, utdyper Smith-Gahrsen

– Vi har QR-koder på alle etikettene. Disse tar det til oppskriften. Som tidligere hjemmebrygger synes jeg det er en fin ting å dele slikt. Jeg har lært utrolig mye av andre bryggere som har delt kunnskap og oppskrifter, og vil gjerne gjøre det samme selv.
Jeg har aldri forstått greien med å holde slike ting så hemmelig. For all del, folk må få gjøre som de vil, men jeg har bare aldri skjønt det.

– Hvor et produkt er produsert burde etter min mening vært obligatorisk informasjon på forpakningen, og hvorfor folk skal være uvillige til å dele slikt har jeg heller aldri forstått. Forbrukerne bør ha rett til å vite hvor varen de har kjøpt er produsert, så opprinnelsesmerking burde bli påbudt (dette har nylig blitt påbudt i Frankrike red. anm).

Overgangen fra lite til stort anlegg
Det var ikke snakk om at det skulle sendes oppskrift til Drammen og så fikk de brygge ølet for 7 Fjell. Her skulle man være med på prosessen. Om enn noe mindre manuelt arbeide.

– Som brygger har det vært veldig moro å få lage noe på et anlegg som er noe ganske annet enn det svært manuelle brygghuset på 7 Fjell. Samtidig gjør jo det store anlegget til Aass egentlig akkurat det samme som vårt; mesking, siling, koking og gjæring. Prinsippene er nøyaktig like, den tekniske utførelsen er bare mindre manuell, sier Gahr Smith- Gahrsen.

Så, hva med ølet? Ny oppskrift, som betyr nytt øl for oss ølinteresserte. Hva kan vi forvente oss?
– Hvis jeg skal beskrive den selv vil jeg si den ligger i skjæringspunktet mellom en tysk og tsjekkisk pilsner, tilpasset den norske butikkstyrken, naturligvis. Resultatet er en krisp, frisk og balansert pils med et tydelig humlepreg uten at det dominerer. Personlig er jeg strålende fornøyd i alle fall. Humlen er klassisk Saaz. Maltet er pilsnermalt og et lite innslag münchnermalt, begge fra det danske malteriet Fuglsang, som er samme malt som vi bruker på 7 Fjell, avslutter bryggerimesteren hos 7 Fjell.

En av de beste tradisjonene i Bergen Ølfestival’s 11-årige historie er brygging av årets
offisielle festivaløl; BØLL.
Tradisjonen sier at det sist ankomne bryggeriet i Bergen og omegn blir spurt om jobben, og
ingen har vel så langt svart nei. BØLL er alltid det ølet som får mest oppmerksomhet, flest innsjekkinger på Untappd og størst salg.

Men hva gjør vi når pandemien har herjet og landet vært nedstengt, og ingen har orket å
sette i gang et nytt bryggeri siden vi feiret de to nykomlingene Tøftabrygg og Det Lille
Brygghuset fra Øygarden kommune?

I festivalens og bransjens ånd ble det selvsagt en dugnad. Det ble raskt bestemt at 7 Fjell’s bryggeri på Bønes, en liten busstur utenfor sentrum, var det best egnete stedet. Bergen Ølfestival, TøftaBrygg, Det Lille Brygghuset, Bergenhus, Mjøderiet, 7 Fjell og Hansa meldte seg på til start torsdag 28. juli.

Bryggerimester Gahr Smith-Gahrsen på 7 Fjell kastet ut ideen om å brygge en klassisk tysk
lager, en Dortmunder Export. Forslaget ble vedtatt ved akklamasjon, med et lite forbehold;
siden Mjøderiet strengt tatt ikke driver med øl men med mjød, ble det vedtatt å brygge den
med ørlite honning.

Dortmunder Export kanskje ikke den mest kjente av de klassiske tyske. «Det e’ som ein
sterk pils!» påstår sørlendingen Smith-Gahrsen.

Stilen skal ha blitt til i 1873, og bryggeriet Dortmunder Union har i følge Wikipedia æren.
Den er beskrevet som en lys lager, mykere og rundere en den tyske pilsen, inspirert av
tsjekkisk pils. Export er den mer generelle betegnelsen, og var fra andre verdenskrig og
frem til 1970 den mest solgte ølstilen i Tyskland. Siden gikk den litt i glemmeboken, men
har fått et oppsving de siste årene etter at bryggerier i blant annet USA la sin elsk på den. I
2008 sto Export for ca 10% av ølomsetningen fra butikk i Tyskland.

Ølet ble brygget med pilsmalt, litt lyst BEST Caramel Pils Malt og litt Munich Malt. Tre
humlesteg i kokeprosessen, Tettnanger selvsagt. Nå står ølet på gjæringstank, tilsatt rikelig
oksygen og Saflager W-34/70 gjær.
Vi kan forvente en rund og fyldig lys øl, med lette florale kryddertoner fra humlen, oppunder
6% ABV.

Ølet kan du smake på Bergen Ølfestival 16. og 17. september på Kulturhuset i Bergen.
Billetter til festivalen finner du her.

I den stadig økende norske bryggerifaunaen blir flere og flere av de nystartede bryggeriene opptatt av at også designet og den visuelle profilen, i tillegg til innholdet på flaskene, betyr en hel del for at vi kundene plukker ut nettopp deres øl når vi står og velger oss noe godt fra pol- og dagligvarehyllene.

For Færder Mikrobryggeri fra Tønsberg, 7 Fjell fra Bergen og Mack fra Tromsø har designet nå også gitt en pris de kan sette på æresplass i bryggeriet sitt.

7 Fjell hentet hjem den gjeve prisen for visuell identitet, mens Færder og Mack vant pris for emballasjedesign.

Skandinavisk designspråk

7 Fjell fra Bergen har valgt et design med et minimalistisk og stramt skandinavisk designspråk for å differensiere seg fra andre norske og utenlandske håndverksbryggerier.

– Vi har forsøkt, helt fra oppstarten, å fokusere på kvalitet i alle ledd. For oss er det selvsagt ølet som står i fokus, men vi mener også at hele opplevelsen skal være unik. Slik det er i dag, så har håndverksøl ca 3% markedsandel. Dette er folk som oss, som er interessert i smaksopplevelser og teknisk kvalitet på ølet vi produserer. De resterende 97% er gjerne folk som ikke har den samme kjennskapen og tilknytningen til ølet vi lager, og som trenger et ytterligere incentiv til å velge akkurat vårt øl fra hyllene, forteller Jens Eikeset i 7 Fjell.

Også Færder mikrobryggeri fra Tønsberg mener de har et design med elementer av skandinavisk minimalisme.

– Vi tror designet innehar en del skandinavisk minimalisme, som kan fungere ute i verden, forteller bryggerimester Mathias Krüger. Selv om de ikke har konkrete planer om internasjonal lansering foreløpig mener han også at en Æ i navnet kan hjelpe, og peker på at Norge fortsatt er på en bølge der skandinavisk mat og matkultur er i vinden.

I motsetning til Færder er 7 Fjell allerede i dialog med en rekke importører i flere land for å sondere terrenget, men vil gjerne være helt trygge på at de har funnet de riktige samarbeidspartnerne før de kjører i gang.

– Tilbakemeldingene vi har fått fra folk som er gode på både design og merkevarebygging er at dette vil være et friskt pust i de fleste ølhyller, og at det visuelle uttrykket har et klart internasjonalt potensiale, forklarer Eikeset.

Han sier også at de har fått flere henvendelser fra folk på hvem de bruker på design og visuell identitet.

Også Færder har fått nesten utelukkende positive tilbakemeldinger fra folket, så det er ikke bare designmiljøet i Norge som setter pris på et visuelt tiltalende uttrykk.

Ølet er viktigst

Selv om både 7 Fjell og Færder har lagt mye penger og energi i utvikling av designet sitt, er begge bryggeriene klare på at det er ølet som er viktigst, naturlig nok.

– Jeg tror at designet vil være vesentlig for å bli valgt ned fra hyllen første gang, spesielt når det gjelder litt mindre erfarne øldrikkere. Andre gang ølet plukkes ned fra hyllen, så er det ikke designet som skal gjøre det, men smaken, sier Eikeset entusiastisk.

– Tror dere noen velger et øl fra 7 Fjell eller Færder foran et øl fra et mer kjent bryggeri på grunn av designet?

– Som nevnt så er det ølet som spiller den absolutte hovedrollen for oss, men vi er også opptatt av å skape en helhetlig og god profil. Hvis det er noen som velger vårt øl fremfor andre på grunnlag av designet, så har vi definitivt gjort noe riktig, men dette er nok mest sannsynlig noe som skjer oftest med «ferske» håndverksøldrikkere.

Mathias Krüger i Færder sier noe av de samme.

– Selv om vi i Færder er mest opptatt av innholdet, er det avgjørende å bli sett dersom noen i det hele tatt skal smake på ølet. Vi vet at hyllene med øl er voksende, og vi ønsket å skape noe som fanget øyet. Dersom designet kan bidra til at de velger en flaske fra Færder Mikrobryggeri, og deretter blir fornøyd med innholdet, er vi glade for det, sier bryggerimesteren fra Tønsberg.

Tydelig skille fra resten av porteføljen

For Mack bryggerier var prosessen en litt annen med tanke på at de allerede har en velkjent profil og derfor ønsket å noe annet med sin smaksserie.

– Det var viktig at den fikk en egen identitet. Grep med logoen er et av virkemidlene for å skille den fra øvrige av våre produkter. At Mack-logoen er liten kompenseres av at den står på mørk bakgrunn og således er veldig synlig, og at andre kjennetegn fra Mack – som for eksempel vår bryggerimesters signatur, er trukket frem på etiketten, forteller markedssjef Cathrine Giæver.

Design er helt vesentlig. Spesielt i Dagligvarehandelen gjør forbruker raske beslutninger, og velger ofte «av gammel vane». Et godt design hjelper forbruker med å oppdage nyheter og å gjøre valg utenfor vanene man har.  Innholdet er også av avgjørende betydning. Man kan kanskje si at design sikrer prøving mens innhold sikrer gjenkjøp, sier Giæver.

10 forskjellige øl i smaksserien

Smaksserien til Mack ble lansert februar 2014, og bestod da av Witbier og IPA. Begge to i en alkoholsterk versjon for Vinmonopolet og uteliv og en versjon på 4,5 % for dagligvare. Det ble tidlig klart at Mack traff med produktene og i dagligvare solgte de så godt at det kom konkrete ønsker fra kjedene om å utvide serien, og serien består i dag av fem øl med polstyrke og fem øl som kan kjøpes i butikken.

– For å skille disse fra hverandre har den alkoholsterke serien elementer av gull i etiketten. Dette signaliserer litt mer tyngde enn etikettene uten gull – som jo er forbeholdt litt «lettere» øl.

Fargevalget til smaksserien til Mack er interessant hvor eksempelvis Brown Ale har fått en turkis farge.

– Fargevalgene er gjort for å gjøre ølene interessante og iøyenfallende. I stedet for å velge brunt som en kanskje opplagt farge til Brown Ale – valgte vi turkis osv, kan Giæver fortelle.

Markedssjefen kan også fortelle at det har vært noen utfordringer med blant annet å brygge en wit med appelsinskall og korianderfrø i stor skala og sier;

– Tilbakemeldingene på serien vår har vært jevnt over svært gode. Utelukkende gode på designet og litt diskusjon rundt innhold fra «ølhunder»  og spesielt første brygging. Serien engasjerer – og det er vi glade for. Øl skal engasjere!

Juryens begrunnelse kan du lese her:

• 7 Fjell bryggeri for visuell identitet
• Færder mikrobryggeri for emballasjedesign
• Mack bryggeri for emballasjedesign

Hvor viktig er det visuelle for DEG når du plukker øl fra hyllene på Vinmonopolet eller fra butikken? Diskuter i kommentarfeltet under.